Kinesiske turister

Byen Lijiang er en av de stoerste turistattraksjonene i soerkina. Noe som ogsaa er ensbetyded med at den kinesiske staten slenger en hel del penger inn i denne regionen. Det er selvfoelgelig kinesere med penger som oensker aa shoppe skjerf og smykker i denne delen av Kina, for selv oss vestlige turister kan se at prisene her er hoeyere enn de trenger aa vaere. Men kineserne elsker aa tjene penger. I Kina kan man prute paa alt. ALT! som regel kan man faa prisen ned til en tredjedel av hva selger begynner paa. Saa hvis de starter ubrukelig hoyet som 1500RMB, starter du paa 10RMB! Man maa vaere beinhard. Ikke bestandig like lett...Men jeg fikk ett sjal til 30RMB. Hvem vet, kanskje jeg kunne faatt det for 10RMB?

Naar jeg reiste fra Dali var jeg litt daarlig, naar jeg kom til Lijiang ble jeg enda daarligere. Takk gud for Mama Naxi guesthouse! Overhodet paa dette hostellet er Mama, ei ganske braakete og bestemt gammel dame, som selvfoelgelig vet best! Skulle bare mangle..Enda bedre er dattera hennes som ikke kan noe annet engelsk ord enn "money".. "money, money, money". Sett vekk ifra det har de Kinaes beste familiemiddag, absolutt fantastisk! Og jeg fikk medisin! Medisin som gjorde at jeg plutselig foelte meg frisk nok til aa gjennomfoere Tiger Leaping Gorge. En kjempe lur ide... Eller ikke!

Men fantastisk! Tiger Leaping Gorge er kanskje den mest fantastiske turen jeg har hatt i Kina saa langt. Brukte 3 dager med uhorvelig mengder svette paa aa komme meg fra A til B, men utsikten og naturen er noe av det bedre. I kina selvfoelgelig. Ikke mye kan maale seg med Norge. Selv med endel skyer var utsikten til fjellene utrolig, litt mer mystikk naar man faktisk ikke kan se toppene paa fjellene. Men det var en hard tur og jeg slet virkelig. Ikke bare med astmaen men med den fantastiske forkjoelelsen som gjorde at slimveksten i lungene mine var meget tilstedevaerende! Men jeg klarte det! Jeg var meget stolt av meg selv etter den siste harde biten opp de 26(28) svingene. Den siste delen er faktisk ikke den verste, foer man starter pa svingene har man to timer med ren oppoverbakke. Greit at det er slakt til tider, men fremdeles oppover, med sol, ryggsekk og forkjoelelse. Gotta love it!

Etter fjellturen kommer alltid bilturen. Ihvertfall i Kina, der de bygger veier overalt. Og det er nettopp det de gjoer i TLG(Tiger leaping gorge). Og veien som de bygger er fremdeles ikke ferdig. Selvfoelgelig! De prenger fremdeles, lager veien og man maa vente paa tur saa man ikke stuper rett ut i elven. Men gasnke spennende egentlig. Men foereren trengte fremdeles ikke aa kjoere fordi den andre bilen paa den ikke-eksisterende veien, med den ikke-eksisterende sikkerheten. Men utsikten var veldig bra fra bakvinduet naar bilen hang halvveis utover stupet. Man maa bare elske kinesisk bilkjoering. Jeg trur faktisk at jeg kunne ha kjoert bil her!

Jeg overlevde turen ned til Jane's (som hadde bart og var meget muskuloes for aa vaere dame) der sekkee vaares laa, og reiste videre til Shangri'la med Ben, Mark, Jan, Asaf og Antoine. Ikke litt forberedt paa vaeret i Shangri'la! Snoe og regn og sludd. Fy og gru. Hadde de bare visst hva elektriske varmeovner var!! Men nei.. Sagnomsuste Shangri'la, eller tidligere Zhingdian, imponerte meg ikke med ett skydekke som laa 5 meter over hodet mitt. Utsikten var heller daarlig, og det hjalp heller ikke at alle klaerne mine var vaate og la-oss-si ikke luktfrie etter 3 dager i fjellheimen. Alt skulle jo vaskes i Shangri'la. Det gikk i vasken. Eller ikke, siden det er spesielt vasnkelig aa toerke klaer ute i 3 grader og regn. Hjelper lite med vaskemaskin, hvis man ikke har toerketrommel eller innerom med ihvertfall LITT varme...Etter to netter reiste jeg ned til varmen igjen i Dali, og feberen kom selvfoelgelig tilbake! Men etter fire netter her og forferdelig mange kinesiskie piller foeler jeg meg bedre, har ihvertfall ikke feber. Vet ikke hva som skjer naa, men det blir ihvertfall ingen heftig fjelltur paa meg foer jeg er frisk!

Men kinesiske turister er det nok av her i Yunnan. Man kan lett faa oeye paa dem. Bare se etter en gruppe paa minimum 10 mennesker, gjerne ikledd en caps i samme farge. Ofte kan man se dem ta bilde av ubrukelige gjenstander og man kan ihvertfall regne med at de shopper "tradisjonelle" gjenstander som de aldri kommer til aa bruke naar de kommer tilbake til den normale tilvaerelsen. Og ja, la oss ikke glemme guiden som gaar foran, snakker i mobiltelefon og holder enten en a)paraply b)stokk eller c) en lang gjenstand med en kosebamse/skjerf/ caps festet til den ene enden.

Like spennende som en dyrehage :)