tirsdag 20. juli 2010
Leva livet i melbourne
Yes, jeg tar oppvask slik som Ashley så fint demonstrerer. Dessuten vasker jeg grillen hver dag. Yeah! Legg merke til crazy birdman med to fugler han prater til. En Latte til han selv og et glass vann til fuglene. Yes da! Bananbrødet til Mai sammem med en Long black er og blir min favoritt. En helt normal dag på Lunchtime Escape!Nederst kan dere se huset i solskinn, mens jeg venter på trikken.
søndag 18. juli 2010
Vinter i Melbourne
Juli er midtvinter i Melbourne. Men litt regn og vind kan jeg overleve når flesteparten av dagene er slik! Strålende blå himmel og opp mot 16grader.
søndag 4. juli 2010
Sovebusser og slike underlige reiser
To måneder i Kina og jeg har aldri følt meg tryggere. Hvis man ser bort i fra konstant stirring har jeg ikke hatt noen ubehagelig overraskelser!
Planen min var hele tiden å reise så langt jeg kunne overland, Kina- Vietnam var intet unntak. Men etter en måned i Yunnan var det en ting som gikk igjen fra alle reisende; ikke reis med nattbussen mellom Kunming og Hekou. Dette er en av veiene mellom Kina og Vietnam, og helt klart den mest populære hvis man kommer fra sørøst Kina. Populært for reisende betyr populært for lommetyver! Det verste er kanskje at det ikke er en reisemyte heller. Jeg møtte fem personer som hadde fått frastjålet alt fra pass til kamera. Ikke så ålreit. Problemet er at jeg også har møtt på folk som tilbrakte en natt på grensa siden de valgte å ta bussen om dagen i stedet. Og det var heller ikke å anbefale, siden alle hotellene er lugubre og ikke spesielt sikre for jenter som reiser alene. Tar man nattbussen kommer man frem før grensa åpner, tar man bussen om dagen kommer man frem etter stengetid. Så hva velger man av to onder? Nattbussen så klart!
Bare å komme seg til en av de 10 ulike langdistanse buss stasjonene i Kunming er en prøvelse. Først må man for guds skyld huske å skrive ned navnet på kinesisk. Kan være lurt å vise fram bussbilletten også, bare for å være på den sikre siden. Deretter venter en to timers busstur ut til buss stasjonen eller en 40min taxitur. Jeg gikk for taxituren.
Før jeg bordet sovebussen viste en av damene meg et skilt der det stod: se opp for tyver, på engelsk. Igjen, ikke bare en myte. Vel jeg var godt forberedt. Før jeg gikk om bord var jeg en tur på det, igjen lekre, kinesiske toalettet og stappet pass ned i strømpebuksa, penger i bh og kameraet i en pose nederst i sekken. Ingen skal få muligheten til å stjele mine ting!
Bussen er et kapittel i seng selv. Nattbussen består av senger, små senger! Det er ca 30 senger i en buss, med to etasjer. Jeg var på toppen, ved vinduet. Når jeg så senga trudde jeg aldri at ræva mi ville passe, men på merkelig vis smatt jeg nedi. Trur nesten alle fjellturene i Kina hjalp meg med det.. Ikke bare er senga smal, men ca 20 cm for kort også. Som vi vet er kinesere små, men kjære vene! Jeg fikk kavet meg over på siden, rullet sammen beina og bunnet fast sekken til alt jeg har av lemmer. Men et problem gjenstod. Hvor skulle armene gå? Senga var så vidt stor nok til ræv og bein, men armene var et større problem. Etter litt flaksing rundt omkring ble de lagt under hodet, en meget behagelig stilling for de neste 8 og en halv timene!
Jeg ankom grensa med meg selv og alt annet i behold. Ingen som tørr å stjele fra meg nei! Kom fram en smule tidligere enn meninga, ca halv fem om morgenen. Bare to og en halv time å vente sammen med rottene, kakerlakkene og 5 vietnamesiske tenåringer som hadde vært på heisatur til Kina. Lite viste jeg om at grensa åpnet 07 Vietnamesisk tid, noe som selvfølgelig tilsvarer 08 kinesisk tid! Jeg hadde en hyggelig morgen, spesielt etter syv da en feier kom og fjernet kakerlakken som hadde torturert meg med sitt altfor nærme åsyn den siste timen! Ikke bare snakket jeg med mamma på telefonen, men også en hyggelig jeg-prater-veldig-lite-engelsk-kinamann. Artig å se hvordan han mannet seg opp i 20minutter før han turde å komme i min retning. Etter den første er det alltid lettere for den andre, så 10 minutter etter kinamannen hadde sagt bye-bye ett par ganger kom en vietnamesere bort. Legg merke til at det ikke er så veldig mange andre enn en liten gjeng med vietnamesiske ungdommer, en kineser og ett par vietnamesere som venter på trappa til grensekontoret Kina-Vietnam. Ikke rart jeg fikk lov til å være kjendis!
Etter 133 dager ute i o’store verden står alt fremdeles bra til.
Bank i bordet!!
Planen min var hele tiden å reise så langt jeg kunne overland, Kina- Vietnam var intet unntak. Men etter en måned i Yunnan var det en ting som gikk igjen fra alle reisende; ikke reis med nattbussen mellom Kunming og Hekou. Dette er en av veiene mellom Kina og Vietnam, og helt klart den mest populære hvis man kommer fra sørøst Kina. Populært for reisende betyr populært for lommetyver! Det verste er kanskje at det ikke er en reisemyte heller. Jeg møtte fem personer som hadde fått frastjålet alt fra pass til kamera. Ikke så ålreit. Problemet er at jeg også har møtt på folk som tilbrakte en natt på grensa siden de valgte å ta bussen om dagen i stedet. Og det var heller ikke å anbefale, siden alle hotellene er lugubre og ikke spesielt sikre for jenter som reiser alene. Tar man nattbussen kommer man frem før grensa åpner, tar man bussen om dagen kommer man frem etter stengetid. Så hva velger man av to onder? Nattbussen så klart!
Bare å komme seg til en av de 10 ulike langdistanse buss stasjonene i Kunming er en prøvelse. Først må man for guds skyld huske å skrive ned navnet på kinesisk. Kan være lurt å vise fram bussbilletten også, bare for å være på den sikre siden. Deretter venter en to timers busstur ut til buss stasjonen eller en 40min taxitur. Jeg gikk for taxituren.
Før jeg bordet sovebussen viste en av damene meg et skilt der det stod: se opp for tyver, på engelsk. Igjen, ikke bare en myte. Vel jeg var godt forberedt. Før jeg gikk om bord var jeg en tur på det, igjen lekre, kinesiske toalettet og stappet pass ned i strømpebuksa, penger i bh og kameraet i en pose nederst i sekken. Ingen skal få muligheten til å stjele mine ting!
Bussen er et kapittel i seng selv. Nattbussen består av senger, små senger! Det er ca 30 senger i en buss, med to etasjer. Jeg var på toppen, ved vinduet. Når jeg så senga trudde jeg aldri at ræva mi ville passe, men på merkelig vis smatt jeg nedi. Trur nesten alle fjellturene i Kina hjalp meg med det.. Ikke bare er senga smal, men ca 20 cm for kort også. Som vi vet er kinesere små, men kjære vene! Jeg fikk kavet meg over på siden, rullet sammen beina og bunnet fast sekken til alt jeg har av lemmer. Men et problem gjenstod. Hvor skulle armene gå? Senga var så vidt stor nok til ræv og bein, men armene var et større problem. Etter litt flaksing rundt omkring ble de lagt under hodet, en meget behagelig stilling for de neste 8 og en halv timene!
Jeg ankom grensa med meg selv og alt annet i behold. Ingen som tørr å stjele fra meg nei! Kom fram en smule tidligere enn meninga, ca halv fem om morgenen. Bare to og en halv time å vente sammen med rottene, kakerlakkene og 5 vietnamesiske tenåringer som hadde vært på heisatur til Kina. Lite viste jeg om at grensa åpnet 07 Vietnamesisk tid, noe som selvfølgelig tilsvarer 08 kinesisk tid! Jeg hadde en hyggelig morgen, spesielt etter syv da en feier kom og fjernet kakerlakken som hadde torturert meg med sitt altfor nærme åsyn den siste timen! Ikke bare snakket jeg med mamma på telefonen, men også en hyggelig jeg-prater-veldig-lite-engelsk-kinamann. Artig å se hvordan han mannet seg opp i 20minutter før han turde å komme i min retning. Etter den første er det alltid lettere for den andre, så 10 minutter etter kinamannen hadde sagt bye-bye ett par ganger kom en vietnamesere bort. Legg merke til at det ikke er så veldig mange andre enn en liten gjeng med vietnamesiske ungdommer, en kineser og ett par vietnamesere som venter på trappa til grensekontoret Kina-Vietnam. Ikke rart jeg fikk lov til å være kjendis!
Etter 133 dager ute i o’store verden står alt fremdeles bra til.
Bank i bordet!!
Minner fra Kina
Disse bildene starter passende nok med et toalettbilde fra Kina. Det må sies at dette ikke er den normale standaren.. Dette toalettet befinner seg på gjestehuset Halfway midt inne i Tiger Leaping Gorge i Yunnan, Kina. En 3 dagers fjelltur som kan anbefales på det sterkeste! Bare å ha denne utsikten fra toalettet gjør det verdt turen!
En viss Jen prøver hardt å dukke unna fotografen her..
I traveled with Jen for maybe two or three weeks and she is such a nice girl, (really looking forward till you get you're ass down here girl!) Jen is also heading to Melbourne!
Nesten alle bildene mine fra Kina er nå trygt hjemme hos mor og far i Norge etter å ha reist fra Dali, Yunnan provins for ca 2 måneder siden. Dette er noen bilder fra Kina som for meg fremkaller et sterkt ønske om å reise tilbake til dette underlige og vakre landet!
En viss Jen prøver hardt å dukke unna fotografen her..
I traveled with Jen for maybe two or three weeks and she is such a nice girl, (really looking forward till you get you're ass down here girl!) Jen is also heading to Melbourne!
Nesten alle bildene mine fra Kina er nå trygt hjemme hos mor og far i Norge etter å ha reist fra Dali, Yunnan provins for ca 2 måneder siden. Dette er noen bilder fra Kina som for meg fremkaller et sterkt ønske om å reise tilbake til dette underlige og vakre landet!
tirsdag 29. juni 2010
Alpha Sound City
Jeg hørte en stump lyd utenfor Alpha sound city. Nysgjerrige meg satt med nesen gjennom persiennene etter ett par sekunder. Jeg stirret på hjelmen og låsen som lå igjen på bakken. Sykkelen var borte. Kunne like gjerne vært hjemme i Bergen!
Men neida, jeg har for tiden bosatt meg i Melbourne. Nærmere bestemt Alpha sounds city på High street, oppe i Northcote. Alpha sound city er navnet på denne fine butikken som jeg nå kaller hjem. Ikke bare har vi et stort butikkvindu å kikke ut gjennom, men vi har en bar. Ja, en bar! Faktisk ser stua så mye ut som en cafe/ bar at vi daglig for ymse personer på besøk. For det meste hyggelig, men jeg låser døra om natta!
Huset består av Dave, Matt og Ned. Dave er en skikkelig mann med skikkelig jobb og han spiller skikkelig fotball, som i dette landet er Aussie rules. En veldig merkelig form for fotball. Men de har heite spillere på laget mitt Collingwood, så jeg klager ikke. Matt er storebror til Dave og er mer hippie. Hippie med kontorjobb og ryddige vaner. Veldig god kokk også. Ned er ikke broderen til noen i huset, men er i stedet broderen til fire andre herlige mennesker som alle titter innom baren støtt og ofte. Ikke bare har jeg møtt disse herlige guttene og vennene deres, jeg har til og med klart å møte mor, far og onkel Ed. For å ikke glemme bror 1, 2, 3 og 5, søskenbarn på begge sider og hunden Oinky.
I dag satt jeg i baren sammen med Ned og drakk en kaffe. Ja, vi har en ordentlig kaffemaskin. Jeg satt og håpet at pakken fra mamma kom i dag og Ned regnet med at den ville komme på døra før de eventuelt ville droppe den av på postkontoer. 10 sekunder seinere var den asiatiske budmannen på døra. Jeg tuller ikke! Utrolig artig å få pakke av mamma, og fy flate hun kan pakke! Ikke noe rart i at jeg kan reise med 40liter hvis jeg bare har halvparten av skillsa til mamma!
Hvordan endte jeg opp i Alpha Sound city? Joda, lett som bare det. Etter ett par måneder på veien fikk jeg en ide om å ikke reise hjem. Hvorfor reise hjem når nye eventyr venter! Når ideen først har sluppet ut fra mørket klarer man ikke å riste den av seg så raskt. Så jeg søkte like gjerne om jobbvisum til Australia. Har hørt at det er lett å få det, og har allerede lest om det gjennom Kilroy. Man trenger faktisk ikke Kilroy i det hele tatt, men trenger 20min, 230dollar og internett tilgang. Etter 30min sjekket jeg mailen min og der var jeg visst granted working holiday visa for Australia. Easy. Juni kom og 1.juni var jeg på plass hos Collingwood backpackers på Johnston Street. Derav Collingwood supporter! Etter to intense jobb og leilighet søkende uker, var jeg på plass hos gutta på High street og med et par jobber i lomma.
Jeg reiste ikke fra Kina til Australia, hadde noen måneder inni der i Vietnam, Thailand og Burma.Desverre er ikke internett tilgangen like bra i alle land, derfor litt bakpå når det gjelder blogginnlegg, men de vil komme. Spesielt nå som jeg har fått laptopen min, ikke har penger og derfor intet liv. Yes! Neida, jeg har fremdeles hodet over vannet !
Men neida, jeg har for tiden bosatt meg i Melbourne. Nærmere bestemt Alpha sounds city på High street, oppe i Northcote. Alpha sound city er navnet på denne fine butikken som jeg nå kaller hjem. Ikke bare har vi et stort butikkvindu å kikke ut gjennom, men vi har en bar. Ja, en bar! Faktisk ser stua så mye ut som en cafe/ bar at vi daglig for ymse personer på besøk. For det meste hyggelig, men jeg låser døra om natta!
Huset består av Dave, Matt og Ned. Dave er en skikkelig mann med skikkelig jobb og han spiller skikkelig fotball, som i dette landet er Aussie rules. En veldig merkelig form for fotball. Men de har heite spillere på laget mitt Collingwood, så jeg klager ikke. Matt er storebror til Dave og er mer hippie. Hippie med kontorjobb og ryddige vaner. Veldig god kokk også. Ned er ikke broderen til noen i huset, men er i stedet broderen til fire andre herlige mennesker som alle titter innom baren støtt og ofte. Ikke bare har jeg møtt disse herlige guttene og vennene deres, jeg har til og med klart å møte mor, far og onkel Ed. For å ikke glemme bror 1, 2, 3 og 5, søskenbarn på begge sider og hunden Oinky.
I dag satt jeg i baren sammen med Ned og drakk en kaffe. Ja, vi har en ordentlig kaffemaskin. Jeg satt og håpet at pakken fra mamma kom i dag og Ned regnet med at den ville komme på døra før de eventuelt ville droppe den av på postkontoer. 10 sekunder seinere var den asiatiske budmannen på døra. Jeg tuller ikke! Utrolig artig å få pakke av mamma, og fy flate hun kan pakke! Ikke noe rart i at jeg kan reise med 40liter hvis jeg bare har halvparten av skillsa til mamma!
Hvordan endte jeg opp i Alpha Sound city? Joda, lett som bare det. Etter ett par måneder på veien fikk jeg en ide om å ikke reise hjem. Hvorfor reise hjem når nye eventyr venter! Når ideen først har sluppet ut fra mørket klarer man ikke å riste den av seg så raskt. Så jeg søkte like gjerne om jobbvisum til Australia. Har hørt at det er lett å få det, og har allerede lest om det gjennom Kilroy. Man trenger faktisk ikke Kilroy i det hele tatt, men trenger 20min, 230dollar og internett tilgang. Etter 30min sjekket jeg mailen min og der var jeg visst granted working holiday visa for Australia. Easy. Juni kom og 1.juni var jeg på plass hos Collingwood backpackers på Johnston Street. Derav Collingwood supporter! Etter to intense jobb og leilighet søkende uker, var jeg på plass hos gutta på High street og med et par jobber i lomma.
Jeg reiste ikke fra Kina til Australia, hadde noen måneder inni der i Vietnam, Thailand og Burma.Desverre er ikke internett tilgangen like bra i alle land, derfor litt bakpå når det gjelder blogginnlegg, men de vil komme. Spesielt nå som jeg har fått laptopen min, ikke har penger og derfor intet liv. Yes! Neida, jeg har fremdeles hodet over vannet !
torsdag 8. april 2010
Kinesiske turister
Byen Lijiang er en av de stoerste turistattraksjonene i soerkina. Noe som ogsaa er ensbetyded med at den kinesiske staten slenger en hel del penger inn i denne regionen. Det er selvfoelgelig kinesere med penger som oensker aa shoppe skjerf og smykker i denne delen av Kina, for selv oss vestlige turister kan se at prisene her er hoeyere enn de trenger aa vaere. Men kineserne elsker aa tjene penger. I Kina kan man prute paa alt. ALT! som regel kan man faa prisen ned til en tredjedel av hva selger begynner paa. Saa hvis de starter ubrukelig hoyet som 1500RMB, starter du paa 10RMB! Man maa vaere beinhard. Ikke bestandig like lett...Men jeg fikk ett sjal til 30RMB. Hvem vet, kanskje jeg kunne faatt det for 10RMB?
Naar jeg reiste fra Dali var jeg litt daarlig, naar jeg kom til Lijiang ble jeg enda daarligere. Takk gud for Mama Naxi guesthouse! Overhodet paa dette hostellet er Mama, ei ganske braakete og bestemt gammel dame, som selvfoelgelig vet best! Skulle bare mangle..Enda bedre er dattera hennes som ikke kan noe annet engelsk ord enn "money".. "money, money, money". Sett vekk ifra det har de Kinaes beste familiemiddag, absolutt fantastisk! Og jeg fikk medisin! Medisin som gjorde at jeg plutselig foelte meg frisk nok til aa gjennomfoere Tiger Leaping Gorge. En kjempe lur ide... Eller ikke!
Men fantastisk! Tiger Leaping Gorge er kanskje den mest fantastiske turen jeg har hatt i Kina saa langt. Brukte 3 dager med uhorvelig mengder svette paa aa komme meg fra A til B, men utsikten og naturen er noe av det bedre. I kina selvfoelgelig. Ikke mye kan maale seg med Norge. Selv med endel skyer var utsikten til fjellene utrolig, litt mer mystikk naar man faktisk ikke kan se toppene paa fjellene. Men det var en hard tur og jeg slet virkelig. Ikke bare med astmaen men med den fantastiske forkjoelelsen som gjorde at slimveksten i lungene mine var meget tilstedevaerende! Men jeg klarte det! Jeg var meget stolt av meg selv etter den siste harde biten opp de 26(28) svingene. Den siste delen er faktisk ikke den verste, foer man starter pa svingene har man to timer med ren oppoverbakke. Greit at det er slakt til tider, men fremdeles oppover, med sol, ryggsekk og forkjoelelse. Gotta love it!
Etter fjellturen kommer alltid bilturen. Ihvertfall i Kina, der de bygger veier overalt. Og det er nettopp det de gjoer i TLG(Tiger leaping gorge). Og veien som de bygger er fremdeles ikke ferdig. Selvfoelgelig! De prenger fremdeles, lager veien og man maa vente paa tur saa man ikke stuper rett ut i elven. Men gasnke spennende egentlig. Men foereren trengte fremdeles ikke aa kjoere fordi den andre bilen paa den ikke-eksisterende veien, med den ikke-eksisterende sikkerheten. Men utsikten var veldig bra fra bakvinduet naar bilen hang halvveis utover stupet. Man maa bare elske kinesisk bilkjoering. Jeg trur faktisk at jeg kunne ha kjoert bil her!
Jeg overlevde turen ned til Jane's (som hadde bart og var meget muskuloes for aa vaere dame) der sekkee vaares laa, og reiste videre til Shangri'la med Ben, Mark, Jan, Asaf og Antoine. Ikke litt forberedt paa vaeret i Shangri'la! Snoe og regn og sludd. Fy og gru. Hadde de bare visst hva elektriske varmeovner var!! Men nei.. Sagnomsuste Shangri'la, eller tidligere Zhingdian, imponerte meg ikke med ett skydekke som laa 5 meter over hodet mitt. Utsikten var heller daarlig, og det hjalp heller ikke at alle klaerne mine var vaate og la-oss-si ikke luktfrie etter 3 dager i fjellheimen. Alt skulle jo vaskes i Shangri'la. Det gikk i vasken. Eller ikke, siden det er spesielt vasnkelig aa toerke klaer ute i 3 grader og regn. Hjelper lite med vaskemaskin, hvis man ikke har toerketrommel eller innerom med ihvertfall LITT varme...Etter to netter reiste jeg ned til varmen igjen i Dali, og feberen kom selvfoelgelig tilbake! Men etter fire netter her og forferdelig mange kinesiskie piller foeler jeg meg bedre, har ihvertfall ikke feber. Vet ikke hva som skjer naa, men det blir ihvertfall ingen heftig fjelltur paa meg foer jeg er frisk!
Men kinesiske turister er det nok av her i Yunnan. Man kan lett faa oeye paa dem. Bare se etter en gruppe paa minimum 10 mennesker, gjerne ikledd en caps i samme farge. Ofte kan man se dem ta bilde av ubrukelige gjenstander og man kan ihvertfall regne med at de shopper "tradisjonelle" gjenstander som de aldri kommer til aa bruke naar de kommer tilbake til den normale tilvaerelsen. Og ja, la oss ikke glemme guiden som gaar foran, snakker i mobiltelefon og holder enten en a)paraply b)stokk eller c) en lang gjenstand med en kosebamse/skjerf/ caps festet til den ene enden.
Like spennende som en dyrehage :)
Naar jeg reiste fra Dali var jeg litt daarlig, naar jeg kom til Lijiang ble jeg enda daarligere. Takk gud for Mama Naxi guesthouse! Overhodet paa dette hostellet er Mama, ei ganske braakete og bestemt gammel dame, som selvfoelgelig vet best! Skulle bare mangle..Enda bedre er dattera hennes som ikke kan noe annet engelsk ord enn "money".. "money, money, money". Sett vekk ifra det har de Kinaes beste familiemiddag, absolutt fantastisk! Og jeg fikk medisin! Medisin som gjorde at jeg plutselig foelte meg frisk nok til aa gjennomfoere Tiger Leaping Gorge. En kjempe lur ide... Eller ikke!
Men fantastisk! Tiger Leaping Gorge er kanskje den mest fantastiske turen jeg har hatt i Kina saa langt. Brukte 3 dager med uhorvelig mengder svette paa aa komme meg fra A til B, men utsikten og naturen er noe av det bedre. I kina selvfoelgelig. Ikke mye kan maale seg med Norge. Selv med endel skyer var utsikten til fjellene utrolig, litt mer mystikk naar man faktisk ikke kan se toppene paa fjellene. Men det var en hard tur og jeg slet virkelig. Ikke bare med astmaen men med den fantastiske forkjoelelsen som gjorde at slimveksten i lungene mine var meget tilstedevaerende! Men jeg klarte det! Jeg var meget stolt av meg selv etter den siste harde biten opp de 26(28) svingene. Den siste delen er faktisk ikke den verste, foer man starter pa svingene har man to timer med ren oppoverbakke. Greit at det er slakt til tider, men fremdeles oppover, med sol, ryggsekk og forkjoelelse. Gotta love it!
Etter fjellturen kommer alltid bilturen. Ihvertfall i Kina, der de bygger veier overalt. Og det er nettopp det de gjoer i TLG(Tiger leaping gorge). Og veien som de bygger er fremdeles ikke ferdig. Selvfoelgelig! De prenger fremdeles, lager veien og man maa vente paa tur saa man ikke stuper rett ut i elven. Men gasnke spennende egentlig. Men foereren trengte fremdeles ikke aa kjoere fordi den andre bilen paa den ikke-eksisterende veien, med den ikke-eksisterende sikkerheten. Men utsikten var veldig bra fra bakvinduet naar bilen hang halvveis utover stupet. Man maa bare elske kinesisk bilkjoering. Jeg trur faktisk at jeg kunne ha kjoert bil her!
Jeg overlevde turen ned til Jane's (som hadde bart og var meget muskuloes for aa vaere dame) der sekkee vaares laa, og reiste videre til Shangri'la med Ben, Mark, Jan, Asaf og Antoine. Ikke litt forberedt paa vaeret i Shangri'la! Snoe og regn og sludd. Fy og gru. Hadde de bare visst hva elektriske varmeovner var!! Men nei.. Sagnomsuste Shangri'la, eller tidligere Zhingdian, imponerte meg ikke med ett skydekke som laa 5 meter over hodet mitt. Utsikten var heller daarlig, og det hjalp heller ikke at alle klaerne mine var vaate og la-oss-si ikke luktfrie etter 3 dager i fjellheimen. Alt skulle jo vaskes i Shangri'la. Det gikk i vasken. Eller ikke, siden det er spesielt vasnkelig aa toerke klaer ute i 3 grader og regn. Hjelper lite med vaskemaskin, hvis man ikke har toerketrommel eller innerom med ihvertfall LITT varme...Etter to netter reiste jeg ned til varmen igjen i Dali, og feberen kom selvfoelgelig tilbake! Men etter fire netter her og forferdelig mange kinesiskie piller foeler jeg meg bedre, har ihvertfall ikke feber. Vet ikke hva som skjer naa, men det blir ihvertfall ingen heftig fjelltur paa meg foer jeg er frisk!
Men kinesiske turister er det nok av her i Yunnan. Man kan lett faa oeye paa dem. Bare se etter en gruppe paa minimum 10 mennesker, gjerne ikledd en caps i samme farge. Ofte kan man se dem ta bilde av ubrukelige gjenstander og man kan ihvertfall regne med at de shopper "tradisjonelle" gjenstander som de aldri kommer til aa bruke naar de kommer tilbake til den normale tilvaerelsen. Og ja, la oss ikke glemme guiden som gaar foran, snakker i mobiltelefon og holder enten en a)paraply b)stokk eller c) en lang gjenstand med en kosebamse/skjerf/ caps festet til den ene enden.
Like spennende som en dyrehage :)
søndag 28. mars 2010
Crazy China
Hittil har turen gaatt fra Beijing og vidre til Xi'an, Xining, Lhasa, Shigatze, Everest Base camp, Nepal grensen, opp igjen til Lhasa, Xining og Xi'an, videre til Chengdu,saa til Hong Kong. Etter Hong Kong tilbake til Kina og Kunming,i Yunnan provinsen, idag befinner jeg meg i Dali og reiser videre til LiJiang imorgen. Det har vaert en utrolig spennende reise hittil og Tibet har til naa vaert hoeydepunktet. Aa se Everest for foerste gang var utrolig og saa vakkert i solnedgangen, videre gjennom Himalaya kan ikke beskrives, det maa bare oppleves. Igrunn maa hele Kina oppleves, alt er ganske utrolig, og hver dag er en ny utfording. Ikke bare er spraaket annerledes, men hele kulturen er saa til de grader forskjellig fra vestlige normer. Selv om Kina begynner aa virkelig ligne paa ett vestlig imperium, har de fremdeles beholdt mange kinesiske tradisjoner, paa godt og vondt!
Bare det aa staa i en vanlig koe i Kina er en ny opplevelse. Alle skal foerst, alle presser seg inn paa bussen. Ingen vet hva en gul ventelinje betyr, for saa fort du er framme ved skranken paa flyplassen, puster en kineser deg i ryggen. Eller verre hoster, harker opp slim eller spytter. Alle spytter, til en hver tid. Har absolutt ikke noe aa si hvor man befinner seg, man kan vaere paa gaten eller inne paa dametoalettet paa ett kinesiske diskotek i Shigatze. I vasken? Neida, rett paa gulvet. Men man blir naa vant med det, spesielt harkingen som foregaar i gangen pa natt toget !
Jeg har virkelig begynt aa verdsette squat toalettet, mye bedre med ett toalett man kan huke seg ned paa enn ett forferdelig skittent toalett man har lyst til aa legge 40 lag med toalettpapir paa, men aa nei, toalettpapir hva er det ? Her i landet er det mange som gaar paa skitern uten toalettpapir, helt vanlig det ! Saa uansett hvor mye skit som befinner seg paa veggene, jeg foretrekker squat toalettet mitt! Jeg holdt paa aa dette nedi ett paa toget, men jeg klarte meg. Fremdeles med livet i behold. Det var ett toalett ved siden av Potala Palace i Lhasa som jeg maatte gaa ut fra, klarte det bare ikke. Forestill deg ett hull i bakken med en HAUG av skit, det er umulig aa huke seg ned paa grunn av all skiten, det er heller ingen andre steder du vil bevege deg fordi skiten vokser i hvert hjoerne, paa tak og vegger. Nei, det ble for mye for mine norske vaner, men ellers har jeg vaert flink !
Togene i Kina er faretruende naere aa vaere bedre enn norske tog, det er ihvertfall definitivt billigere! Man kan velge mellom 4 klasser paa de fleste tog; hard seat, soft seat, hard sleeper og soft sleeper. Har til naa bare proevd de to siste kategoriene og soft sleeper er nesten ren luksus. Det du faar i softsleeper klassen er et rom med fire relativt bra senger, en doer, muligheten til aa skru av den fantastiske kinesiske musikken som stroemmer ut av hoeytalerne til en enhver tid(!) og ditt eget leselys. Ren luksus, for alt dette mangler i hard sleeper klassen. Der har man null privatliv, spesielt paa grunn av alle kineserne som bare fortsetter aa glo i flere timer, man har 3 senger i hoeyden, noe som kan bli ganske klaustrofobisk, og man maa holde ut en hel del fantastiske kinesisk musikk, for ikke aa snakke om den hoeylytte snakkingen og la oss ikke glemme harkingen og spyttingen. Men det er fantastisk! Man bare maa elske det!
Man kan late som man er en superstjerne, siden alle stirrer til en hver tid!
Bare det aa staa i en vanlig koe i Kina er en ny opplevelse. Alle skal foerst, alle presser seg inn paa bussen. Ingen vet hva en gul ventelinje betyr, for saa fort du er framme ved skranken paa flyplassen, puster en kineser deg i ryggen. Eller verre hoster, harker opp slim eller spytter. Alle spytter, til en hver tid. Har absolutt ikke noe aa si hvor man befinner seg, man kan vaere paa gaten eller inne paa dametoalettet paa ett kinesiske diskotek i Shigatze. I vasken? Neida, rett paa gulvet. Men man blir naa vant med det, spesielt harkingen som foregaar i gangen pa natt toget !
Jeg har virkelig begynt aa verdsette squat toalettet, mye bedre med ett toalett man kan huke seg ned paa enn ett forferdelig skittent toalett man har lyst til aa legge 40 lag med toalettpapir paa, men aa nei, toalettpapir hva er det ? Her i landet er det mange som gaar paa skitern uten toalettpapir, helt vanlig det ! Saa uansett hvor mye skit som befinner seg paa veggene, jeg foretrekker squat toalettet mitt! Jeg holdt paa aa dette nedi ett paa toget, men jeg klarte meg. Fremdeles med livet i behold. Det var ett toalett ved siden av Potala Palace i Lhasa som jeg maatte gaa ut fra, klarte det bare ikke. Forestill deg ett hull i bakken med en HAUG av skit, det er umulig aa huke seg ned paa grunn av all skiten, det er heller ingen andre steder du vil bevege deg fordi skiten vokser i hvert hjoerne, paa tak og vegger. Nei, det ble for mye for mine norske vaner, men ellers har jeg vaert flink !
Togene i Kina er faretruende naere aa vaere bedre enn norske tog, det er ihvertfall definitivt billigere! Man kan velge mellom 4 klasser paa de fleste tog; hard seat, soft seat, hard sleeper og soft sleeper. Har til naa bare proevd de to siste kategoriene og soft sleeper er nesten ren luksus. Det du faar i softsleeper klassen er et rom med fire relativt bra senger, en doer, muligheten til aa skru av den fantastiske kinesiske musikken som stroemmer ut av hoeytalerne til en enhver tid(!) og ditt eget leselys. Ren luksus, for alt dette mangler i hard sleeper klassen. Der har man null privatliv, spesielt paa grunn av alle kineserne som bare fortsetter aa glo i flere timer, man har 3 senger i hoeyden, noe som kan bli ganske klaustrofobisk, og man maa holde ut en hel del fantastiske kinesisk musikk, for ikke aa snakke om den hoeylytte snakkingen og la oss ikke glemme harkingen og spyttingen. Men det er fantastisk! Man bare maa elske det!
Man kan late som man er en superstjerne, siden alle stirrer til en hver tid!
tirsdag 23. februar 2010
Beijing
Endelig fremme i Beijing! Fantastisk foelse naar man plutselig er der man har vart i tankene sine saa mange ganger foer! Naar flyet floy inn over fjellene som ligger rundt Beijing, mens solen staar opp i noe som ser ut som et mysisk skylag, da kom nesten taarene frem.. (selv om det skylaget selvfolgelig er livsfarlig forurensing)..
07:31 tog til Gardermoen. NSB har jo selvfoelige masse problemer og turen ender braatt i Larvik, der vi er noedt til aa vasse i sno opp etter knea!!
Men kommer omsider til Gardermoen, videre til Helsinki for saa aa mote paa Beijing, og ja, her snakker vi aa mote paa! Herregud aa folk STIRRER!! Det er ikke litt heller, noen ser paa meg i mange minutter, andre skuler, noen sier HALLOOO. Men naa skal det ogsaa sies at jeg har sett 6 vestlige mennesker siden jeg gikk ut fra flyplassen. Ikke det engang, saa fort (eller seint jeg fikk baggasjen, alltid sist som vanlig..) var det ingen europeere igjen. Ingen paa toget fra flyplassen, ihvertfall ingen paa det utrolig velfungerende metroen og enda mindre i gatene! Og jeg har rukket aa se endel gater allerede, for her i gaarden bruker man ikke taxi nei! Jeg kom fram til slutt, takket vaere mange sote kinesere som prater i vei uten at jeg forstaar ett ord av hva de sier! Men veldig hyggelig da.
Etter jeg hadde vaert en tur borte aa tatt bilde av Mao gikk jeg faktisk forbi en kineser som gikk aa holdt en rosa paraply, jeg holdt paa aa le meg ihjel, men lo enda bedre av de 40(000) tyskerne som kom i flokk etter. De gjorde seg bra som japanere!
Og jeg har spist dumplings (med pinner, noe som ikke var saa veldig lett..) Og at jeg har spist det er litt utrolig med tanke paa at jeg har sett filmen som saa absolutt ikke medfplger lysten til aa spise dumplings (noen av dere forstaar kanskje hva jeg mener..!)
Ellers har det vaert en hyggelig forste dag! Har spist middag med en tysker som jeg (forhaapentligvis) ska reise til Tibet med. Vi faar se hva morgendagen bringer :)
Direkte fra Beijing,
Braathen Moen
07:31 tog til Gardermoen. NSB har jo selvfoelige masse problemer og turen ender braatt i Larvik, der vi er noedt til aa vasse i sno opp etter knea!!
Men kommer omsider til Gardermoen, videre til Helsinki for saa aa mote paa Beijing, og ja, her snakker vi aa mote paa! Herregud aa folk STIRRER!! Det er ikke litt heller, noen ser paa meg i mange minutter, andre skuler, noen sier HALLOOO. Men naa skal det ogsaa sies at jeg har sett 6 vestlige mennesker siden jeg gikk ut fra flyplassen. Ikke det engang, saa fort (eller seint jeg fikk baggasjen, alltid sist som vanlig..) var det ingen europeere igjen. Ingen paa toget fra flyplassen, ihvertfall ingen paa det utrolig velfungerende metroen og enda mindre i gatene! Og jeg har rukket aa se endel gater allerede, for her i gaarden bruker man ikke taxi nei! Jeg kom fram til slutt, takket vaere mange sote kinesere som prater i vei uten at jeg forstaar ett ord av hva de sier! Men veldig hyggelig da.
Etter jeg hadde vaert en tur borte aa tatt bilde av Mao gikk jeg faktisk forbi en kineser som gikk aa holdt en rosa paraply, jeg holdt paa aa le meg ihjel, men lo enda bedre av de 40(000) tyskerne som kom i flokk etter. De gjorde seg bra som japanere!
Og jeg har spist dumplings (med pinner, noe som ikke var saa veldig lett..) Og at jeg har spist det er litt utrolig med tanke paa at jeg har sett filmen som saa absolutt ikke medfplger lysten til aa spise dumplings (noen av dere forstaar kanskje hva jeg mener..!)
Ellers har det vaert en hyggelig forste dag! Har spist middag med en tysker som jeg (forhaapentligvis) ska reise til Tibet med. Vi faar se hva morgendagen bringer :)
Direkte fra Beijing,
Braathen Moen
søndag 21. februar 2010
Less is More
Nå har sekken blitt pakket, pakket opp, ned igjen, opp og klar.ferdig.gå! 40liter er lite, mindre enn forventet, men har fått med n e s t e n alt. Jeg trur jeg skal klare meg, det føles bare litt absurd å ikke kunne ha flere ting å velge mellom. Eller vent, det har jeg. Ikke klær men, piller! Ikke et lite reiseutvalg, neida, her skal vi ha med oss ett helt forbanna apotek. For å se på den positive siden hadde jeg sikkert blitt sjuk hvis jeg hadde lagt dem igjen hjemme..
06:31 går toget fra Skien til Gardermoen. Altfor tidlig i forhold til min fantastiske døgnrytme.. Er jeg heldig blir det ett par timer søvn! Men med mellomlanding i Helsinki blir det en lang flytur til Beijing og som vanlig håper jeg å sove meg igjennom det meste. På vei til LA i fjor sov jeg før vi tok av, og gjennom turbulens. Jeg er flink!
Etter planen lander jeg i Beijing 08:05 lokal tid. Så får vi se hvor mye Mandarin jeg forstår !
06:31 går toget fra Skien til Gardermoen. Altfor tidlig i forhold til min fantastiske døgnrytme.. Er jeg heldig blir det ett par timer søvn! Men med mellomlanding i Helsinki blir det en lang flytur til Beijing og som vanlig håper jeg å sove meg igjennom det meste. På vei til LA i fjor sov jeg før vi tok av, og gjennom turbulens. Jeg er flink!
Etter planen lander jeg i Beijing 08:05 lokal tid. Så får vi se hvor mye Mandarin jeg forstår !
mandag 15. februar 2010
fredag 12. februar 2010
NINE days to go
Another travelblog..Just in case I get serious lonely. It can happen!
Bare ni dager til avreise nå, egentlig så hadde jeg mer sommerfugler i magen når jeg forlot Bergen enn jeg har nå. Mulig det kommer. Ganske trygt å komme hjem, alt det samme vanlige. Men det er fint. LOVES the dogs!
Dessuten hører jeg alt for mye på bergensmusikk. Må nesten slutte med det, hjemlengselen er tilstede. Åjada, she loves Bergen too much! (..)
Jeg begynner å tro at jeg har litt for lite planlagt. Prøver desperat å finne noen å reise til Tibet sammen med nå,men fy så dyrt! Dessuten er det vel bare dithen jeg har kommet med planlegginga å. Dette har jeg:
40liters sekk, ja den er liten. Litt for liten mest sannsynlig. Men vi lever etter Less is MORE!
Masse piller. Dyre medisiner. Dyre vaksiner. Og lite trua på Malariamed. som gir meg kvalme..
Solbriller, av typen tøffe som er kjøpt i San Fran!
Pass, inkludert visum til Kina og Vietnam. Kjekt å ha har jeg hørt
Joggesko og flipflops. Driter i snøen i Kina så lenge.
En ny og fantastisk immaturus hettegenser (våres alle kjære studentteater i Bergen)
Hengelås med wire. Takk til brodern som hjalp til fra begynnelsen. Ikke så forbanna lett å resette en slik dings nei.
Gamle og slitne klær som kan kastes på veien.
I'm all set! haha, er ikke det fantastisk!
Blir vel trykket endel ting ned i den lille sekken, kanskje jeg er så flink som Noramarie og kaster alt på veien. Jeg kan jo bare håpe!
Er jeg klar for litt eventyr nå?
Bare ni dager til avreise nå, egentlig så hadde jeg mer sommerfugler i magen når jeg forlot Bergen enn jeg har nå. Mulig det kommer. Ganske trygt å komme hjem, alt det samme vanlige. Men det er fint. LOVES the dogs!
Dessuten hører jeg alt for mye på bergensmusikk. Må nesten slutte med det, hjemlengselen er tilstede. Åjada, she loves Bergen too much! (..)
Jeg begynner å tro at jeg har litt for lite planlagt. Prøver desperat å finne noen å reise til Tibet sammen med nå,men fy så dyrt! Dessuten er det vel bare dithen jeg har kommet med planlegginga å. Dette har jeg:
40liters sekk, ja den er liten. Litt for liten mest sannsynlig. Men vi lever etter Less is MORE!
Masse piller. Dyre medisiner. Dyre vaksiner. Og lite trua på Malariamed. som gir meg kvalme..
Solbriller, av typen tøffe som er kjøpt i San Fran!
Pass, inkludert visum til Kina og Vietnam. Kjekt å ha har jeg hørt
Joggesko og flipflops. Driter i snøen i Kina så lenge.
En ny og fantastisk immaturus hettegenser (våres alle kjære studentteater i Bergen)
Hengelås med wire. Takk til brodern som hjalp til fra begynnelsen. Ikke så forbanna lett å resette en slik dings nei.
Gamle og slitne klær som kan kastes på veien.
I'm all set! haha, er ikke det fantastisk!
Blir vel trykket endel ting ned i den lille sekken, kanskje jeg er så flink som Noramarie og kaster alt på veien. Jeg kan jo bare håpe!
Er jeg klar for litt eventyr nå?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
