Men jeg regner ned i Bergen istedet!
tirsdag 8. mars 2011
vinter
Jeg vil så gjerne hit! Jeg vil bo i hytte over vannet på Bora Bora..
Men jeg regner ned i Bergen istedet!
Men jeg regner ned i Bergen istedet!
onsdag 16. februar 2011
hvor i all verden..
Hvor ble det av tiden? Langt uti februar 2011 sitter jeg igjen i bekmørke, nitriste og søkkvåte Bergen. Hvor ble det av vinter, vår og sommer i Melbourne? Tiden løper, og jeg prøver å jogge ved siden av. Et desperat forsøk på å nyte hvert sekund av det jeg opplever. Bergen er ikke så ille. Bare føles litt sånn når man kommer "hjem" uten å føle å høre til. Uten jobb og uten penger, uten muligheter. I dette øyeblikk datt det faktisk inn en mail fra PADI, "Diving in the Dominican Republic?" Ja, takk. Hvorfor ikke?!
Etter at jeg kom tilbake til moderlandet i desember har jeg følt at jeg lever i en vakuumpose. Som regel er det slik man beskriver reisende mens man fremdeles er ute på eventyr i den ville(!?!) verden, hvorfor er følelsen av da mer levende enn noensinne nå som jeg er tilbake?
Jeg klager ikke, jeg er forundret. Trudde jeg lettere ville komme tilbake i rytme, inn i faste vaner og bli en ølhund på Garage igjen. Istedet for føles det mer rett å isolere seg inne blant reiseblogger, reisebilder og mine egne dagdrømmer (nok av dem egentlig..) Selvfølgelig har ting til dels en naturlig forklaring i at pengemangelen er til stedet, men følelsen er likevel annerledes. Jeg lenger meg bare tilbake. Men hvorhen egentlig?
Melbourne, Australia
Sydney, Australia
Kuala Lumper, Malaysia
London, England
Wokingham, England
Oxford, England
Barcelona, Spania
Oslo, Norge
Skien, Norge
Bergen, Norge
?
Siden november har jeg vært et lite knippe steder, og jeg vil bare tilbake! Det hjelper heller ikke at min kjære har bosatt seg i Indonesia!
Tiden i Melbourne føyk i en fart. Altfor fort! Ikke bare jobbet jeg mellom 50-60 timer i uka, var ute og festet, lagde masse deilig deilig kaffe, men fikk også tid til å møte så mange fantastiske mennesker! Takk
Jeg nyter fremdeles. Bergen er bra! (Noen ganger er det FAKTISK blå himmel!) Jeg prøver desperat å følge mine egne leveregler, mine egne visdomsord. Man skal leve i nuet. Så derfor skal jeg se på min kalde, mørke og våte vinter her i Bergen som et av mange fantastiske øyeblikk.
På tide med Kina igjen kanskje?
Etter at jeg kom tilbake til moderlandet i desember har jeg følt at jeg lever i en vakuumpose. Som regel er det slik man beskriver reisende mens man fremdeles er ute på eventyr i den ville(!?!) verden, hvorfor er følelsen av da mer levende enn noensinne nå som jeg er tilbake?
Jeg klager ikke, jeg er forundret. Trudde jeg lettere ville komme tilbake i rytme, inn i faste vaner og bli en ølhund på Garage igjen. Istedet for føles det mer rett å isolere seg inne blant reiseblogger, reisebilder og mine egne dagdrømmer (nok av dem egentlig..) Selvfølgelig har ting til dels en naturlig forklaring i at pengemangelen er til stedet, men følelsen er likevel annerledes. Jeg lenger meg bare tilbake. Men hvorhen egentlig?
Melbourne, Australia
Sydney, Australia
Kuala Lumper, Malaysia
London, England
Wokingham, England
Oxford, England
Barcelona, Spania
Oslo, Norge
Skien, Norge
Bergen, Norge
?
Siden november har jeg vært et lite knippe steder, og jeg vil bare tilbake! Det hjelper heller ikke at min kjære har bosatt seg i Indonesia!
Tiden i Melbourne føyk i en fart. Altfor fort! Ikke bare jobbet jeg mellom 50-60 timer i uka, var ute og festet, lagde masse deilig deilig kaffe, men fikk også tid til å møte så mange fantastiske mennesker! Takk
Jeg nyter fremdeles. Bergen er bra! (Noen ganger er det FAKTISK blå himmel!) Jeg prøver desperat å følge mine egne leveregler, mine egne visdomsord. Man skal leve i nuet. Så derfor skal jeg se på min kalde, mørke og våte vinter her i Bergen som et av mange fantastiske øyeblikk.
På tide med Kina igjen kanskje?
tirsdag 20. juli 2010
Leva livet i melbourne
Yes, jeg tar oppvask slik som Ashley så fint demonstrerer. Dessuten vasker jeg grillen hver dag. Yeah! Legg merke til crazy birdman med to fugler han prater til. En Latte til han selv og et glass vann til fuglene. Yes da! Bananbrødet til Mai sammem med en Long black er og blir min favoritt. En helt normal dag på Lunchtime Escape!Nederst kan dere se huset i solskinn, mens jeg venter på trikken.
søndag 18. juli 2010
Vinter i Melbourne
Juli er midtvinter i Melbourne. Men litt regn og vind kan jeg overleve når flesteparten av dagene er slik! Strålende blå himmel og opp mot 16grader.
søndag 4. juli 2010
Sovebusser og slike underlige reiser
To måneder i Kina og jeg har aldri følt meg tryggere. Hvis man ser bort i fra konstant stirring har jeg ikke hatt noen ubehagelig overraskelser!
Planen min var hele tiden å reise så langt jeg kunne overland, Kina- Vietnam var intet unntak. Men etter en måned i Yunnan var det en ting som gikk igjen fra alle reisende; ikke reis med nattbussen mellom Kunming og Hekou. Dette er en av veiene mellom Kina og Vietnam, og helt klart den mest populære hvis man kommer fra sørøst Kina. Populært for reisende betyr populært for lommetyver! Det verste er kanskje at det ikke er en reisemyte heller. Jeg møtte fem personer som hadde fått frastjålet alt fra pass til kamera. Ikke så ålreit. Problemet er at jeg også har møtt på folk som tilbrakte en natt på grensa siden de valgte å ta bussen om dagen i stedet. Og det var heller ikke å anbefale, siden alle hotellene er lugubre og ikke spesielt sikre for jenter som reiser alene. Tar man nattbussen kommer man frem før grensa åpner, tar man bussen om dagen kommer man frem etter stengetid. Så hva velger man av to onder? Nattbussen så klart!
Bare å komme seg til en av de 10 ulike langdistanse buss stasjonene i Kunming er en prøvelse. Først må man for guds skyld huske å skrive ned navnet på kinesisk. Kan være lurt å vise fram bussbilletten også, bare for å være på den sikre siden. Deretter venter en to timers busstur ut til buss stasjonen eller en 40min taxitur. Jeg gikk for taxituren.
Før jeg bordet sovebussen viste en av damene meg et skilt der det stod: se opp for tyver, på engelsk. Igjen, ikke bare en myte. Vel jeg var godt forberedt. Før jeg gikk om bord var jeg en tur på det, igjen lekre, kinesiske toalettet og stappet pass ned i strømpebuksa, penger i bh og kameraet i en pose nederst i sekken. Ingen skal få muligheten til å stjele mine ting!
Bussen er et kapittel i seng selv. Nattbussen består av senger, små senger! Det er ca 30 senger i en buss, med to etasjer. Jeg var på toppen, ved vinduet. Når jeg så senga trudde jeg aldri at ræva mi ville passe, men på merkelig vis smatt jeg nedi. Trur nesten alle fjellturene i Kina hjalp meg med det.. Ikke bare er senga smal, men ca 20 cm for kort også. Som vi vet er kinesere små, men kjære vene! Jeg fikk kavet meg over på siden, rullet sammen beina og bunnet fast sekken til alt jeg har av lemmer. Men et problem gjenstod. Hvor skulle armene gå? Senga var så vidt stor nok til ræv og bein, men armene var et større problem. Etter litt flaksing rundt omkring ble de lagt under hodet, en meget behagelig stilling for de neste 8 og en halv timene!
Jeg ankom grensa med meg selv og alt annet i behold. Ingen som tørr å stjele fra meg nei! Kom fram en smule tidligere enn meninga, ca halv fem om morgenen. Bare to og en halv time å vente sammen med rottene, kakerlakkene og 5 vietnamesiske tenåringer som hadde vært på heisatur til Kina. Lite viste jeg om at grensa åpnet 07 Vietnamesisk tid, noe som selvfølgelig tilsvarer 08 kinesisk tid! Jeg hadde en hyggelig morgen, spesielt etter syv da en feier kom og fjernet kakerlakken som hadde torturert meg med sitt altfor nærme åsyn den siste timen! Ikke bare snakket jeg med mamma på telefonen, men også en hyggelig jeg-prater-veldig-lite-engelsk-kinamann. Artig å se hvordan han mannet seg opp i 20minutter før han turde å komme i min retning. Etter den første er det alltid lettere for den andre, så 10 minutter etter kinamannen hadde sagt bye-bye ett par ganger kom en vietnamesere bort. Legg merke til at det ikke er så veldig mange andre enn en liten gjeng med vietnamesiske ungdommer, en kineser og ett par vietnamesere som venter på trappa til grensekontoret Kina-Vietnam. Ikke rart jeg fikk lov til å være kjendis!
Etter 133 dager ute i o’store verden står alt fremdeles bra til.
Bank i bordet!!
Planen min var hele tiden å reise så langt jeg kunne overland, Kina- Vietnam var intet unntak. Men etter en måned i Yunnan var det en ting som gikk igjen fra alle reisende; ikke reis med nattbussen mellom Kunming og Hekou. Dette er en av veiene mellom Kina og Vietnam, og helt klart den mest populære hvis man kommer fra sørøst Kina. Populært for reisende betyr populært for lommetyver! Det verste er kanskje at det ikke er en reisemyte heller. Jeg møtte fem personer som hadde fått frastjålet alt fra pass til kamera. Ikke så ålreit. Problemet er at jeg også har møtt på folk som tilbrakte en natt på grensa siden de valgte å ta bussen om dagen i stedet. Og det var heller ikke å anbefale, siden alle hotellene er lugubre og ikke spesielt sikre for jenter som reiser alene. Tar man nattbussen kommer man frem før grensa åpner, tar man bussen om dagen kommer man frem etter stengetid. Så hva velger man av to onder? Nattbussen så klart!
Bare å komme seg til en av de 10 ulike langdistanse buss stasjonene i Kunming er en prøvelse. Først må man for guds skyld huske å skrive ned navnet på kinesisk. Kan være lurt å vise fram bussbilletten også, bare for å være på den sikre siden. Deretter venter en to timers busstur ut til buss stasjonen eller en 40min taxitur. Jeg gikk for taxituren.
Før jeg bordet sovebussen viste en av damene meg et skilt der det stod: se opp for tyver, på engelsk. Igjen, ikke bare en myte. Vel jeg var godt forberedt. Før jeg gikk om bord var jeg en tur på det, igjen lekre, kinesiske toalettet og stappet pass ned i strømpebuksa, penger i bh og kameraet i en pose nederst i sekken. Ingen skal få muligheten til å stjele mine ting!
Bussen er et kapittel i seng selv. Nattbussen består av senger, små senger! Det er ca 30 senger i en buss, med to etasjer. Jeg var på toppen, ved vinduet. Når jeg så senga trudde jeg aldri at ræva mi ville passe, men på merkelig vis smatt jeg nedi. Trur nesten alle fjellturene i Kina hjalp meg med det.. Ikke bare er senga smal, men ca 20 cm for kort også. Som vi vet er kinesere små, men kjære vene! Jeg fikk kavet meg over på siden, rullet sammen beina og bunnet fast sekken til alt jeg har av lemmer. Men et problem gjenstod. Hvor skulle armene gå? Senga var så vidt stor nok til ræv og bein, men armene var et større problem. Etter litt flaksing rundt omkring ble de lagt under hodet, en meget behagelig stilling for de neste 8 og en halv timene!
Jeg ankom grensa med meg selv og alt annet i behold. Ingen som tørr å stjele fra meg nei! Kom fram en smule tidligere enn meninga, ca halv fem om morgenen. Bare to og en halv time å vente sammen med rottene, kakerlakkene og 5 vietnamesiske tenåringer som hadde vært på heisatur til Kina. Lite viste jeg om at grensa åpnet 07 Vietnamesisk tid, noe som selvfølgelig tilsvarer 08 kinesisk tid! Jeg hadde en hyggelig morgen, spesielt etter syv da en feier kom og fjernet kakerlakken som hadde torturert meg med sitt altfor nærme åsyn den siste timen! Ikke bare snakket jeg med mamma på telefonen, men også en hyggelig jeg-prater-veldig-lite-engelsk-kinamann. Artig å se hvordan han mannet seg opp i 20minutter før han turde å komme i min retning. Etter den første er det alltid lettere for den andre, så 10 minutter etter kinamannen hadde sagt bye-bye ett par ganger kom en vietnamesere bort. Legg merke til at det ikke er så veldig mange andre enn en liten gjeng med vietnamesiske ungdommer, en kineser og ett par vietnamesere som venter på trappa til grensekontoret Kina-Vietnam. Ikke rart jeg fikk lov til å være kjendis!
Etter 133 dager ute i o’store verden står alt fremdeles bra til.
Bank i bordet!!
Minner fra Kina
Disse bildene starter passende nok med et toalettbilde fra Kina. Det må sies at dette ikke er den normale standaren.. Dette toalettet befinner seg på gjestehuset Halfway midt inne i Tiger Leaping Gorge i Yunnan, Kina. En 3 dagers fjelltur som kan anbefales på det sterkeste! Bare å ha denne utsikten fra toalettet gjør det verdt turen!
En viss Jen prøver hardt å dukke unna fotografen her..
I traveled with Jen for maybe two or three weeks and she is such a nice girl, (really looking forward till you get you're ass down here girl!) Jen is also heading to Melbourne!
Nesten alle bildene mine fra Kina er nå trygt hjemme hos mor og far i Norge etter å ha reist fra Dali, Yunnan provins for ca 2 måneder siden. Dette er noen bilder fra Kina som for meg fremkaller et sterkt ønske om å reise tilbake til dette underlige og vakre landet!
En viss Jen prøver hardt å dukke unna fotografen her..
I traveled with Jen for maybe two or three weeks and she is such a nice girl, (really looking forward till you get you're ass down here girl!) Jen is also heading to Melbourne!
Nesten alle bildene mine fra Kina er nå trygt hjemme hos mor og far i Norge etter å ha reist fra Dali, Yunnan provins for ca 2 måneder siden. Dette er noen bilder fra Kina som for meg fremkaller et sterkt ønske om å reise tilbake til dette underlige og vakre landet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
