Sovebusser og slike underlige reiser

To måneder i Kina og jeg har aldri følt meg tryggere. Hvis man ser bort i fra konstant stirring har jeg ikke hatt noen ubehagelig overraskelser!

Planen min var hele tiden å reise så langt jeg kunne overland, Kina- Vietnam var intet unntak. Men etter en måned i Yunnan var det en ting som gikk igjen fra alle reisende; ikke reis med nattbussen mellom Kunming og Hekou. Dette er en av veiene mellom Kina og Vietnam, og helt klart den mest populære hvis man kommer fra sørøst Kina. Populært for reisende betyr populært for lommetyver! Det verste er kanskje at det ikke er en reisemyte heller. Jeg møtte fem personer som hadde fått frastjålet alt fra pass til kamera. Ikke så ålreit. Problemet er at jeg også har møtt på folk som tilbrakte en natt på grensa siden de valgte å ta bussen om dagen i stedet. Og det var heller ikke å anbefale, siden alle hotellene er lugubre og ikke spesielt sikre for jenter som reiser alene. Tar man nattbussen kommer man frem før grensa åpner, tar man bussen om dagen kommer man frem etter stengetid. Så hva velger man av to onder? Nattbussen så klart!

Bare å komme seg til en av de 10 ulike langdistanse buss stasjonene i Kunming er en prøvelse. Først må man for guds skyld huske å skrive ned navnet på kinesisk. Kan være lurt å vise fram bussbilletten også, bare for å være på den sikre siden. Deretter venter en to timers busstur ut til buss stasjonen eller en 40min taxitur. Jeg gikk for taxituren.

Før jeg bordet sovebussen viste en av damene meg et skilt der det stod: se opp for tyver, på engelsk. Igjen, ikke bare en myte. Vel jeg var godt forberedt. Før jeg gikk om bord var jeg en tur på det, igjen lekre, kinesiske toalettet og stappet pass ned i strømpebuksa, penger i bh og kameraet i en pose nederst i sekken. Ingen skal få muligheten til å stjele mine ting!

Bussen er et kapittel i seng selv. Nattbussen består av senger, små senger! Det er ca 30 senger i en buss, med to etasjer. Jeg var på toppen, ved vinduet. Når jeg så senga trudde jeg aldri at ræva mi ville passe, men på merkelig vis smatt jeg nedi. Trur nesten alle fjellturene i Kina hjalp meg med det.. Ikke bare er senga smal, men ca 20 cm for kort også. Som vi vet er kinesere små, men kjære vene! Jeg fikk kavet meg over på siden, rullet sammen beina og bunnet fast sekken til alt jeg har av lemmer. Men et problem gjenstod. Hvor skulle armene gå? Senga var så vidt stor nok til ræv og bein, men armene var et større problem. Etter litt flaksing rundt omkring ble de lagt under hodet, en meget behagelig stilling for de neste 8 og en halv timene!

Jeg ankom grensa med meg selv og alt annet i behold. Ingen som tørr å stjele fra meg nei! Kom fram en smule tidligere enn meninga, ca halv fem om morgenen. Bare to og en halv time å vente sammen med rottene, kakerlakkene og 5 vietnamesiske tenåringer som hadde vært på heisatur til Kina. Lite viste jeg om at grensa åpnet 07 Vietnamesisk tid, noe som selvfølgelig tilsvarer 08 kinesisk tid! Jeg hadde en hyggelig morgen, spesielt etter syv da en feier kom og fjernet kakerlakken som hadde torturert meg med sitt altfor nærme åsyn den siste timen! Ikke bare snakket jeg med mamma på telefonen, men også en hyggelig jeg-prater-veldig-lite-engelsk-kinamann. Artig å se hvordan han mannet seg opp i 20minutter før han turde å komme i min retning. Etter den første er det alltid lettere for den andre, så 10 minutter etter kinamannen hadde sagt bye-bye ett par ganger kom en vietnamesere bort. Legg merke til at det ikke er så veldig mange andre enn en liten gjeng med vietnamesiske ungdommer, en kineser og ett par vietnamesere som venter på trappa til grensekontoret Kina-Vietnam. Ikke rart jeg fikk lov til å være kjendis!
Etter 133 dager ute i o’store verden står alt fremdeles bra til.

Bank i bordet!!