hvor i all verden..

Hvor ble det av tiden? Langt uti februar 2011 sitter jeg igjen i bekmørke, nitriste og søkkvåte Bergen. Hvor ble det av vinter, vår og sommer i Melbourne? Tiden løper, og jeg prøver å jogge ved siden av. Et desperat forsøk på å nyte hvert sekund av det jeg opplever. Bergen er ikke så ille. Bare føles litt sånn når man kommer "hjem" uten å føle å høre til. Uten jobb og uten penger, uten muligheter. I dette øyeblikk datt det faktisk inn en mail fra PADI, "Diving in the Dominican Republic?" Ja, takk. Hvorfor ikke?!

Etter at jeg kom tilbake til moderlandet i desember har jeg følt at jeg lever i en vakuumpose. Som regel er det slik man beskriver reisende mens man fremdeles er ute på eventyr i den ville(!?!) verden, hvorfor er følelsen av da mer levende enn noensinne nå som jeg er tilbake?

Jeg klager ikke, jeg er forundret. Trudde jeg lettere ville komme tilbake i rytme, inn i faste vaner og bli en ølhund på Garage igjen. Istedet for føles det mer rett å isolere seg inne blant reiseblogger, reisebilder og mine egne dagdrømmer (nok av dem egentlig..) Selvfølgelig har ting til dels en naturlig forklaring i at pengemangelen er til stedet, men følelsen er likevel annerledes. Jeg lenger meg bare tilbake. Men hvorhen egentlig?

Melbourne, Australia
Sydney, Australia
Kuala Lumper, Malaysia
London, England
Wokingham, England
Oxford, England
Barcelona, Spania
Oslo, Norge
Skien, Norge
Bergen, Norge
?

Siden november har jeg vært et lite knippe steder, og jeg vil bare tilbake! Det hjelper heller ikke at min kjære har bosatt seg i Indonesia!

Tiden i Melbourne føyk i en fart. Altfor fort! Ikke bare jobbet jeg mellom 50-60 timer i uka, var ute og festet, lagde masse deilig deilig kaffe, men fikk også tid til å møte så mange fantastiske mennesker! Takk

Jeg nyter fremdeles. Bergen er bra! (Noen ganger er det FAKTISK blå himmel!) Jeg prøver desperat å følge mine egne leveregler, mine egne visdomsord. Man skal leve i nuet. Så derfor skal jeg se på min kalde, mørke og våte vinter her i Bergen som et av mange fantastiske øyeblikk.

På tide med Kina igjen kanskje?