tirsdag 29. juni 2010
Alpha Sound City
Jeg hørte en stump lyd utenfor Alpha sound city. Nysgjerrige meg satt med nesen gjennom persiennene etter ett par sekunder. Jeg stirret på hjelmen og låsen som lå igjen på bakken. Sykkelen var borte. Kunne like gjerne vært hjemme i Bergen!
Men neida, jeg har for tiden bosatt meg i Melbourne. Nærmere bestemt Alpha sounds city på High street, oppe i Northcote. Alpha sound city er navnet på denne fine butikken som jeg nå kaller hjem. Ikke bare har vi et stort butikkvindu å kikke ut gjennom, men vi har en bar. Ja, en bar! Faktisk ser stua så mye ut som en cafe/ bar at vi daglig for ymse personer på besøk. For det meste hyggelig, men jeg låser døra om natta!
Huset består av Dave, Matt og Ned. Dave er en skikkelig mann med skikkelig jobb og han spiller skikkelig fotball, som i dette landet er Aussie rules. En veldig merkelig form for fotball. Men de har heite spillere på laget mitt Collingwood, så jeg klager ikke. Matt er storebror til Dave og er mer hippie. Hippie med kontorjobb og ryddige vaner. Veldig god kokk også. Ned er ikke broderen til noen i huset, men er i stedet broderen til fire andre herlige mennesker som alle titter innom baren støtt og ofte. Ikke bare har jeg møtt disse herlige guttene og vennene deres, jeg har til og med klart å møte mor, far og onkel Ed. For å ikke glemme bror 1, 2, 3 og 5, søskenbarn på begge sider og hunden Oinky.
I dag satt jeg i baren sammen med Ned og drakk en kaffe. Ja, vi har en ordentlig kaffemaskin. Jeg satt og håpet at pakken fra mamma kom i dag og Ned regnet med at den ville komme på døra før de eventuelt ville droppe den av på postkontoer. 10 sekunder seinere var den asiatiske budmannen på døra. Jeg tuller ikke! Utrolig artig å få pakke av mamma, og fy flate hun kan pakke! Ikke noe rart i at jeg kan reise med 40liter hvis jeg bare har halvparten av skillsa til mamma!
Hvordan endte jeg opp i Alpha Sound city? Joda, lett som bare det. Etter ett par måneder på veien fikk jeg en ide om å ikke reise hjem. Hvorfor reise hjem når nye eventyr venter! Når ideen først har sluppet ut fra mørket klarer man ikke å riste den av seg så raskt. Så jeg søkte like gjerne om jobbvisum til Australia. Har hørt at det er lett å få det, og har allerede lest om det gjennom Kilroy. Man trenger faktisk ikke Kilroy i det hele tatt, men trenger 20min, 230dollar og internett tilgang. Etter 30min sjekket jeg mailen min og der var jeg visst granted working holiday visa for Australia. Easy. Juni kom og 1.juni var jeg på plass hos Collingwood backpackers på Johnston Street. Derav Collingwood supporter! Etter to intense jobb og leilighet søkende uker, var jeg på plass hos gutta på High street og med et par jobber i lomma.
Jeg reiste ikke fra Kina til Australia, hadde noen måneder inni der i Vietnam, Thailand og Burma.Desverre er ikke internett tilgangen like bra i alle land, derfor litt bakpå når det gjelder blogginnlegg, men de vil komme. Spesielt nå som jeg har fått laptopen min, ikke har penger og derfor intet liv. Yes! Neida, jeg har fremdeles hodet over vannet !
Men neida, jeg har for tiden bosatt meg i Melbourne. Nærmere bestemt Alpha sounds city på High street, oppe i Northcote. Alpha sound city er navnet på denne fine butikken som jeg nå kaller hjem. Ikke bare har vi et stort butikkvindu å kikke ut gjennom, men vi har en bar. Ja, en bar! Faktisk ser stua så mye ut som en cafe/ bar at vi daglig for ymse personer på besøk. For det meste hyggelig, men jeg låser døra om natta!
Huset består av Dave, Matt og Ned. Dave er en skikkelig mann med skikkelig jobb og han spiller skikkelig fotball, som i dette landet er Aussie rules. En veldig merkelig form for fotball. Men de har heite spillere på laget mitt Collingwood, så jeg klager ikke. Matt er storebror til Dave og er mer hippie. Hippie med kontorjobb og ryddige vaner. Veldig god kokk også. Ned er ikke broderen til noen i huset, men er i stedet broderen til fire andre herlige mennesker som alle titter innom baren støtt og ofte. Ikke bare har jeg møtt disse herlige guttene og vennene deres, jeg har til og med klart å møte mor, far og onkel Ed. For å ikke glemme bror 1, 2, 3 og 5, søskenbarn på begge sider og hunden Oinky.
I dag satt jeg i baren sammen med Ned og drakk en kaffe. Ja, vi har en ordentlig kaffemaskin. Jeg satt og håpet at pakken fra mamma kom i dag og Ned regnet med at den ville komme på døra før de eventuelt ville droppe den av på postkontoer. 10 sekunder seinere var den asiatiske budmannen på døra. Jeg tuller ikke! Utrolig artig å få pakke av mamma, og fy flate hun kan pakke! Ikke noe rart i at jeg kan reise med 40liter hvis jeg bare har halvparten av skillsa til mamma!
Hvordan endte jeg opp i Alpha Sound city? Joda, lett som bare det. Etter ett par måneder på veien fikk jeg en ide om å ikke reise hjem. Hvorfor reise hjem når nye eventyr venter! Når ideen først har sluppet ut fra mørket klarer man ikke å riste den av seg så raskt. Så jeg søkte like gjerne om jobbvisum til Australia. Har hørt at det er lett å få det, og har allerede lest om det gjennom Kilroy. Man trenger faktisk ikke Kilroy i det hele tatt, men trenger 20min, 230dollar og internett tilgang. Etter 30min sjekket jeg mailen min og der var jeg visst granted working holiday visa for Australia. Easy. Juni kom og 1.juni var jeg på plass hos Collingwood backpackers på Johnston Street. Derav Collingwood supporter! Etter to intense jobb og leilighet søkende uker, var jeg på plass hos gutta på High street og med et par jobber i lomma.
Jeg reiste ikke fra Kina til Australia, hadde noen måneder inni der i Vietnam, Thailand og Burma.Desverre er ikke internett tilgangen like bra i alle land, derfor litt bakpå når det gjelder blogginnlegg, men de vil komme. Spesielt nå som jeg har fått laptopen min, ikke har penger og derfor intet liv. Yes! Neida, jeg har fremdeles hodet over vannet !
torsdag 8. april 2010
Kinesiske turister
Byen Lijiang er en av de stoerste turistattraksjonene i soerkina. Noe som ogsaa er ensbetyded med at den kinesiske staten slenger en hel del penger inn i denne regionen. Det er selvfoelgelig kinesere med penger som oensker aa shoppe skjerf og smykker i denne delen av Kina, for selv oss vestlige turister kan se at prisene her er hoeyere enn de trenger aa vaere. Men kineserne elsker aa tjene penger. I Kina kan man prute paa alt. ALT! som regel kan man faa prisen ned til en tredjedel av hva selger begynner paa. Saa hvis de starter ubrukelig hoyet som 1500RMB, starter du paa 10RMB! Man maa vaere beinhard. Ikke bestandig like lett...Men jeg fikk ett sjal til 30RMB. Hvem vet, kanskje jeg kunne faatt det for 10RMB?
Naar jeg reiste fra Dali var jeg litt daarlig, naar jeg kom til Lijiang ble jeg enda daarligere. Takk gud for Mama Naxi guesthouse! Overhodet paa dette hostellet er Mama, ei ganske braakete og bestemt gammel dame, som selvfoelgelig vet best! Skulle bare mangle..Enda bedre er dattera hennes som ikke kan noe annet engelsk ord enn "money".. "money, money, money". Sett vekk ifra det har de Kinaes beste familiemiddag, absolutt fantastisk! Og jeg fikk medisin! Medisin som gjorde at jeg plutselig foelte meg frisk nok til aa gjennomfoere Tiger Leaping Gorge. En kjempe lur ide... Eller ikke!
Men fantastisk! Tiger Leaping Gorge er kanskje den mest fantastiske turen jeg har hatt i Kina saa langt. Brukte 3 dager med uhorvelig mengder svette paa aa komme meg fra A til B, men utsikten og naturen er noe av det bedre. I kina selvfoelgelig. Ikke mye kan maale seg med Norge. Selv med endel skyer var utsikten til fjellene utrolig, litt mer mystikk naar man faktisk ikke kan se toppene paa fjellene. Men det var en hard tur og jeg slet virkelig. Ikke bare med astmaen men med den fantastiske forkjoelelsen som gjorde at slimveksten i lungene mine var meget tilstedevaerende! Men jeg klarte det! Jeg var meget stolt av meg selv etter den siste harde biten opp de 26(28) svingene. Den siste delen er faktisk ikke den verste, foer man starter pa svingene har man to timer med ren oppoverbakke. Greit at det er slakt til tider, men fremdeles oppover, med sol, ryggsekk og forkjoelelse. Gotta love it!
Etter fjellturen kommer alltid bilturen. Ihvertfall i Kina, der de bygger veier overalt. Og det er nettopp det de gjoer i TLG(Tiger leaping gorge). Og veien som de bygger er fremdeles ikke ferdig. Selvfoelgelig! De prenger fremdeles, lager veien og man maa vente paa tur saa man ikke stuper rett ut i elven. Men gasnke spennende egentlig. Men foereren trengte fremdeles ikke aa kjoere fordi den andre bilen paa den ikke-eksisterende veien, med den ikke-eksisterende sikkerheten. Men utsikten var veldig bra fra bakvinduet naar bilen hang halvveis utover stupet. Man maa bare elske kinesisk bilkjoering. Jeg trur faktisk at jeg kunne ha kjoert bil her!
Jeg overlevde turen ned til Jane's (som hadde bart og var meget muskuloes for aa vaere dame) der sekkee vaares laa, og reiste videre til Shangri'la med Ben, Mark, Jan, Asaf og Antoine. Ikke litt forberedt paa vaeret i Shangri'la! Snoe og regn og sludd. Fy og gru. Hadde de bare visst hva elektriske varmeovner var!! Men nei.. Sagnomsuste Shangri'la, eller tidligere Zhingdian, imponerte meg ikke med ett skydekke som laa 5 meter over hodet mitt. Utsikten var heller daarlig, og det hjalp heller ikke at alle klaerne mine var vaate og la-oss-si ikke luktfrie etter 3 dager i fjellheimen. Alt skulle jo vaskes i Shangri'la. Det gikk i vasken. Eller ikke, siden det er spesielt vasnkelig aa toerke klaer ute i 3 grader og regn. Hjelper lite med vaskemaskin, hvis man ikke har toerketrommel eller innerom med ihvertfall LITT varme...Etter to netter reiste jeg ned til varmen igjen i Dali, og feberen kom selvfoelgelig tilbake! Men etter fire netter her og forferdelig mange kinesiskie piller foeler jeg meg bedre, har ihvertfall ikke feber. Vet ikke hva som skjer naa, men det blir ihvertfall ingen heftig fjelltur paa meg foer jeg er frisk!
Men kinesiske turister er det nok av her i Yunnan. Man kan lett faa oeye paa dem. Bare se etter en gruppe paa minimum 10 mennesker, gjerne ikledd en caps i samme farge. Ofte kan man se dem ta bilde av ubrukelige gjenstander og man kan ihvertfall regne med at de shopper "tradisjonelle" gjenstander som de aldri kommer til aa bruke naar de kommer tilbake til den normale tilvaerelsen. Og ja, la oss ikke glemme guiden som gaar foran, snakker i mobiltelefon og holder enten en a)paraply b)stokk eller c) en lang gjenstand med en kosebamse/skjerf/ caps festet til den ene enden.
Like spennende som en dyrehage :)
Naar jeg reiste fra Dali var jeg litt daarlig, naar jeg kom til Lijiang ble jeg enda daarligere. Takk gud for Mama Naxi guesthouse! Overhodet paa dette hostellet er Mama, ei ganske braakete og bestemt gammel dame, som selvfoelgelig vet best! Skulle bare mangle..Enda bedre er dattera hennes som ikke kan noe annet engelsk ord enn "money".. "money, money, money". Sett vekk ifra det har de Kinaes beste familiemiddag, absolutt fantastisk! Og jeg fikk medisin! Medisin som gjorde at jeg plutselig foelte meg frisk nok til aa gjennomfoere Tiger Leaping Gorge. En kjempe lur ide... Eller ikke!
Men fantastisk! Tiger Leaping Gorge er kanskje den mest fantastiske turen jeg har hatt i Kina saa langt. Brukte 3 dager med uhorvelig mengder svette paa aa komme meg fra A til B, men utsikten og naturen er noe av det bedre. I kina selvfoelgelig. Ikke mye kan maale seg med Norge. Selv med endel skyer var utsikten til fjellene utrolig, litt mer mystikk naar man faktisk ikke kan se toppene paa fjellene. Men det var en hard tur og jeg slet virkelig. Ikke bare med astmaen men med den fantastiske forkjoelelsen som gjorde at slimveksten i lungene mine var meget tilstedevaerende! Men jeg klarte det! Jeg var meget stolt av meg selv etter den siste harde biten opp de 26(28) svingene. Den siste delen er faktisk ikke den verste, foer man starter pa svingene har man to timer med ren oppoverbakke. Greit at det er slakt til tider, men fremdeles oppover, med sol, ryggsekk og forkjoelelse. Gotta love it!
Etter fjellturen kommer alltid bilturen. Ihvertfall i Kina, der de bygger veier overalt. Og det er nettopp det de gjoer i TLG(Tiger leaping gorge). Og veien som de bygger er fremdeles ikke ferdig. Selvfoelgelig! De prenger fremdeles, lager veien og man maa vente paa tur saa man ikke stuper rett ut i elven. Men gasnke spennende egentlig. Men foereren trengte fremdeles ikke aa kjoere fordi den andre bilen paa den ikke-eksisterende veien, med den ikke-eksisterende sikkerheten. Men utsikten var veldig bra fra bakvinduet naar bilen hang halvveis utover stupet. Man maa bare elske kinesisk bilkjoering. Jeg trur faktisk at jeg kunne ha kjoert bil her!
Jeg overlevde turen ned til Jane's (som hadde bart og var meget muskuloes for aa vaere dame) der sekkee vaares laa, og reiste videre til Shangri'la med Ben, Mark, Jan, Asaf og Antoine. Ikke litt forberedt paa vaeret i Shangri'la! Snoe og regn og sludd. Fy og gru. Hadde de bare visst hva elektriske varmeovner var!! Men nei.. Sagnomsuste Shangri'la, eller tidligere Zhingdian, imponerte meg ikke med ett skydekke som laa 5 meter over hodet mitt. Utsikten var heller daarlig, og det hjalp heller ikke at alle klaerne mine var vaate og la-oss-si ikke luktfrie etter 3 dager i fjellheimen. Alt skulle jo vaskes i Shangri'la. Det gikk i vasken. Eller ikke, siden det er spesielt vasnkelig aa toerke klaer ute i 3 grader og regn. Hjelper lite med vaskemaskin, hvis man ikke har toerketrommel eller innerom med ihvertfall LITT varme...Etter to netter reiste jeg ned til varmen igjen i Dali, og feberen kom selvfoelgelig tilbake! Men etter fire netter her og forferdelig mange kinesiskie piller foeler jeg meg bedre, har ihvertfall ikke feber. Vet ikke hva som skjer naa, men det blir ihvertfall ingen heftig fjelltur paa meg foer jeg er frisk!
Men kinesiske turister er det nok av her i Yunnan. Man kan lett faa oeye paa dem. Bare se etter en gruppe paa minimum 10 mennesker, gjerne ikledd en caps i samme farge. Ofte kan man se dem ta bilde av ubrukelige gjenstander og man kan ihvertfall regne med at de shopper "tradisjonelle" gjenstander som de aldri kommer til aa bruke naar de kommer tilbake til den normale tilvaerelsen. Og ja, la oss ikke glemme guiden som gaar foran, snakker i mobiltelefon og holder enten en a)paraply b)stokk eller c) en lang gjenstand med en kosebamse/skjerf/ caps festet til den ene enden.
Like spennende som en dyrehage :)
søndag 28. mars 2010
Crazy China
Hittil har turen gaatt fra Beijing og vidre til Xi'an, Xining, Lhasa, Shigatze, Everest Base camp, Nepal grensen, opp igjen til Lhasa, Xining og Xi'an, videre til Chengdu,saa til Hong Kong. Etter Hong Kong tilbake til Kina og Kunming,i Yunnan provinsen, idag befinner jeg meg i Dali og reiser videre til LiJiang imorgen. Det har vaert en utrolig spennende reise hittil og Tibet har til naa vaert hoeydepunktet. Aa se Everest for foerste gang var utrolig og saa vakkert i solnedgangen, videre gjennom Himalaya kan ikke beskrives, det maa bare oppleves. Igrunn maa hele Kina oppleves, alt er ganske utrolig, og hver dag er en ny utfording. Ikke bare er spraaket annerledes, men hele kulturen er saa til de grader forskjellig fra vestlige normer. Selv om Kina begynner aa virkelig ligne paa ett vestlig imperium, har de fremdeles beholdt mange kinesiske tradisjoner, paa godt og vondt!
Bare det aa staa i en vanlig koe i Kina er en ny opplevelse. Alle skal foerst, alle presser seg inn paa bussen. Ingen vet hva en gul ventelinje betyr, for saa fort du er framme ved skranken paa flyplassen, puster en kineser deg i ryggen. Eller verre hoster, harker opp slim eller spytter. Alle spytter, til en hver tid. Har absolutt ikke noe aa si hvor man befinner seg, man kan vaere paa gaten eller inne paa dametoalettet paa ett kinesiske diskotek i Shigatze. I vasken? Neida, rett paa gulvet. Men man blir naa vant med det, spesielt harkingen som foregaar i gangen pa natt toget !
Jeg har virkelig begynt aa verdsette squat toalettet, mye bedre med ett toalett man kan huke seg ned paa enn ett forferdelig skittent toalett man har lyst til aa legge 40 lag med toalettpapir paa, men aa nei, toalettpapir hva er det ? Her i landet er det mange som gaar paa skitern uten toalettpapir, helt vanlig det ! Saa uansett hvor mye skit som befinner seg paa veggene, jeg foretrekker squat toalettet mitt! Jeg holdt paa aa dette nedi ett paa toget, men jeg klarte meg. Fremdeles med livet i behold. Det var ett toalett ved siden av Potala Palace i Lhasa som jeg maatte gaa ut fra, klarte det bare ikke. Forestill deg ett hull i bakken med en HAUG av skit, det er umulig aa huke seg ned paa grunn av all skiten, det er heller ingen andre steder du vil bevege deg fordi skiten vokser i hvert hjoerne, paa tak og vegger. Nei, det ble for mye for mine norske vaner, men ellers har jeg vaert flink !
Togene i Kina er faretruende naere aa vaere bedre enn norske tog, det er ihvertfall definitivt billigere! Man kan velge mellom 4 klasser paa de fleste tog; hard seat, soft seat, hard sleeper og soft sleeper. Har til naa bare proevd de to siste kategoriene og soft sleeper er nesten ren luksus. Det du faar i softsleeper klassen er et rom med fire relativt bra senger, en doer, muligheten til aa skru av den fantastiske kinesiske musikken som stroemmer ut av hoeytalerne til en enhver tid(!) og ditt eget leselys. Ren luksus, for alt dette mangler i hard sleeper klassen. Der har man null privatliv, spesielt paa grunn av alle kineserne som bare fortsetter aa glo i flere timer, man har 3 senger i hoeyden, noe som kan bli ganske klaustrofobisk, og man maa holde ut en hel del fantastiske kinesisk musikk, for ikke aa snakke om den hoeylytte snakkingen og la oss ikke glemme harkingen og spyttingen. Men det er fantastisk! Man bare maa elske det!
Man kan late som man er en superstjerne, siden alle stirrer til en hver tid!
Bare det aa staa i en vanlig koe i Kina er en ny opplevelse. Alle skal foerst, alle presser seg inn paa bussen. Ingen vet hva en gul ventelinje betyr, for saa fort du er framme ved skranken paa flyplassen, puster en kineser deg i ryggen. Eller verre hoster, harker opp slim eller spytter. Alle spytter, til en hver tid. Har absolutt ikke noe aa si hvor man befinner seg, man kan vaere paa gaten eller inne paa dametoalettet paa ett kinesiske diskotek i Shigatze. I vasken? Neida, rett paa gulvet. Men man blir naa vant med det, spesielt harkingen som foregaar i gangen pa natt toget !
Jeg har virkelig begynt aa verdsette squat toalettet, mye bedre med ett toalett man kan huke seg ned paa enn ett forferdelig skittent toalett man har lyst til aa legge 40 lag med toalettpapir paa, men aa nei, toalettpapir hva er det ? Her i landet er det mange som gaar paa skitern uten toalettpapir, helt vanlig det ! Saa uansett hvor mye skit som befinner seg paa veggene, jeg foretrekker squat toalettet mitt! Jeg holdt paa aa dette nedi ett paa toget, men jeg klarte meg. Fremdeles med livet i behold. Det var ett toalett ved siden av Potala Palace i Lhasa som jeg maatte gaa ut fra, klarte det bare ikke. Forestill deg ett hull i bakken med en HAUG av skit, det er umulig aa huke seg ned paa grunn av all skiten, det er heller ingen andre steder du vil bevege deg fordi skiten vokser i hvert hjoerne, paa tak og vegger. Nei, det ble for mye for mine norske vaner, men ellers har jeg vaert flink !
Togene i Kina er faretruende naere aa vaere bedre enn norske tog, det er ihvertfall definitivt billigere! Man kan velge mellom 4 klasser paa de fleste tog; hard seat, soft seat, hard sleeper og soft sleeper. Har til naa bare proevd de to siste kategoriene og soft sleeper er nesten ren luksus. Det du faar i softsleeper klassen er et rom med fire relativt bra senger, en doer, muligheten til aa skru av den fantastiske kinesiske musikken som stroemmer ut av hoeytalerne til en enhver tid(!) og ditt eget leselys. Ren luksus, for alt dette mangler i hard sleeper klassen. Der har man null privatliv, spesielt paa grunn av alle kineserne som bare fortsetter aa glo i flere timer, man har 3 senger i hoeyden, noe som kan bli ganske klaustrofobisk, og man maa holde ut en hel del fantastiske kinesisk musikk, for ikke aa snakke om den hoeylytte snakkingen og la oss ikke glemme harkingen og spyttingen. Men det er fantastisk! Man bare maa elske det!
Man kan late som man er en superstjerne, siden alle stirrer til en hver tid!
tirsdag 23. februar 2010
Beijing
Endelig fremme i Beijing! Fantastisk foelse naar man plutselig er der man har vart i tankene sine saa mange ganger foer! Naar flyet floy inn over fjellene som ligger rundt Beijing, mens solen staar opp i noe som ser ut som et mysisk skylag, da kom nesten taarene frem.. (selv om det skylaget selvfolgelig er livsfarlig forurensing)..
07:31 tog til Gardermoen. NSB har jo selvfoelige masse problemer og turen ender braatt i Larvik, der vi er noedt til aa vasse i sno opp etter knea!!
Men kommer omsider til Gardermoen, videre til Helsinki for saa aa mote paa Beijing, og ja, her snakker vi aa mote paa! Herregud aa folk STIRRER!! Det er ikke litt heller, noen ser paa meg i mange minutter, andre skuler, noen sier HALLOOO. Men naa skal det ogsaa sies at jeg har sett 6 vestlige mennesker siden jeg gikk ut fra flyplassen. Ikke det engang, saa fort (eller seint jeg fikk baggasjen, alltid sist som vanlig..) var det ingen europeere igjen. Ingen paa toget fra flyplassen, ihvertfall ingen paa det utrolig velfungerende metroen og enda mindre i gatene! Og jeg har rukket aa se endel gater allerede, for her i gaarden bruker man ikke taxi nei! Jeg kom fram til slutt, takket vaere mange sote kinesere som prater i vei uten at jeg forstaar ett ord av hva de sier! Men veldig hyggelig da.
Etter jeg hadde vaert en tur borte aa tatt bilde av Mao gikk jeg faktisk forbi en kineser som gikk aa holdt en rosa paraply, jeg holdt paa aa le meg ihjel, men lo enda bedre av de 40(000) tyskerne som kom i flokk etter. De gjorde seg bra som japanere!
Og jeg har spist dumplings (med pinner, noe som ikke var saa veldig lett..) Og at jeg har spist det er litt utrolig med tanke paa at jeg har sett filmen som saa absolutt ikke medfplger lysten til aa spise dumplings (noen av dere forstaar kanskje hva jeg mener..!)
Ellers har det vaert en hyggelig forste dag! Har spist middag med en tysker som jeg (forhaapentligvis) ska reise til Tibet med. Vi faar se hva morgendagen bringer :)
Direkte fra Beijing,
Braathen Moen
07:31 tog til Gardermoen. NSB har jo selvfoelige masse problemer og turen ender braatt i Larvik, der vi er noedt til aa vasse i sno opp etter knea!!
Men kommer omsider til Gardermoen, videre til Helsinki for saa aa mote paa Beijing, og ja, her snakker vi aa mote paa! Herregud aa folk STIRRER!! Det er ikke litt heller, noen ser paa meg i mange minutter, andre skuler, noen sier HALLOOO. Men naa skal det ogsaa sies at jeg har sett 6 vestlige mennesker siden jeg gikk ut fra flyplassen. Ikke det engang, saa fort (eller seint jeg fikk baggasjen, alltid sist som vanlig..) var det ingen europeere igjen. Ingen paa toget fra flyplassen, ihvertfall ingen paa det utrolig velfungerende metroen og enda mindre i gatene! Og jeg har rukket aa se endel gater allerede, for her i gaarden bruker man ikke taxi nei! Jeg kom fram til slutt, takket vaere mange sote kinesere som prater i vei uten at jeg forstaar ett ord av hva de sier! Men veldig hyggelig da.
Etter jeg hadde vaert en tur borte aa tatt bilde av Mao gikk jeg faktisk forbi en kineser som gikk aa holdt en rosa paraply, jeg holdt paa aa le meg ihjel, men lo enda bedre av de 40(000) tyskerne som kom i flokk etter. De gjorde seg bra som japanere!
Og jeg har spist dumplings (med pinner, noe som ikke var saa veldig lett..) Og at jeg har spist det er litt utrolig med tanke paa at jeg har sett filmen som saa absolutt ikke medfplger lysten til aa spise dumplings (noen av dere forstaar kanskje hva jeg mener..!)
Ellers har det vaert en hyggelig forste dag! Har spist middag med en tysker som jeg (forhaapentligvis) ska reise til Tibet med. Vi faar se hva morgendagen bringer :)
Direkte fra Beijing,
Braathen Moen
søndag 21. februar 2010
Less is More
Nå har sekken blitt pakket, pakket opp, ned igjen, opp og klar.ferdig.gå! 40liter er lite, mindre enn forventet, men har fått med n e s t e n alt. Jeg trur jeg skal klare meg, det føles bare litt absurd å ikke kunne ha flere ting å velge mellom. Eller vent, det har jeg. Ikke klær men, piller! Ikke et lite reiseutvalg, neida, her skal vi ha med oss ett helt forbanna apotek. For å se på den positive siden hadde jeg sikkert blitt sjuk hvis jeg hadde lagt dem igjen hjemme..
06:31 går toget fra Skien til Gardermoen. Altfor tidlig i forhold til min fantastiske døgnrytme.. Er jeg heldig blir det ett par timer søvn! Men med mellomlanding i Helsinki blir det en lang flytur til Beijing og som vanlig håper jeg å sove meg igjennom det meste. På vei til LA i fjor sov jeg før vi tok av, og gjennom turbulens. Jeg er flink!
Etter planen lander jeg i Beijing 08:05 lokal tid. Så får vi se hvor mye Mandarin jeg forstår !
06:31 går toget fra Skien til Gardermoen. Altfor tidlig i forhold til min fantastiske døgnrytme.. Er jeg heldig blir det ett par timer søvn! Men med mellomlanding i Helsinki blir det en lang flytur til Beijing og som vanlig håper jeg å sove meg igjennom det meste. På vei til LA i fjor sov jeg før vi tok av, og gjennom turbulens. Jeg er flink!
Etter planen lander jeg i Beijing 08:05 lokal tid. Så får vi se hvor mye Mandarin jeg forstår !
mandag 15. februar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
